Næringslivet i de ulike regionene har sine særtrekk. Helgeland er den største industriregionen, mens fiskeriene står sterkt i Lofoten og Vesterålen. Ofoten er stor på logistikk, mens Salten har fylkeshovedstaden og en rekke offentlige og administrative funksjoner. Samtidig ser man at havbrukssektoren og turismen har økt sin betydning i samtlige regioner.

Målt i folketall er Salten den største regionen med om lag 83.800 innbyggere. Helgeland følger etter med 77.300, mens det bor 32.400, 24.600 og 22.800 i henholdsvis Vesterålen, Lofoten og Ofoten.

Nordland har hatt en flat befolkningsutvikling sammenlignet med 2014, mens veksten nasjonalt har vært på nærmere 8 prosent. Av regionene i Nordland er det Salten som kan vise til sterkest utvikling med en vekst på nærmere 5 prosent. Lofoten følger etter med en vekst på 2,5 prosent. Helgeland og Vesterålen har hatt en ganske lik utvikling med fall i befolkningen på rundt én prosent. Utviklingen har vært svakest for Ofoten, som har fått redusert befolkningen med nær 4 prosent. Det siste året har befolkningen økt i samtlige regioner bortsett fra Ofoten, hvor fallet flatet mer ut.

I perioden 2014 til 2022 bidro innvandring til at befolkningen i Nordland økte. Dette har mer enn kompensert for innenlandsk fraflytting. Tallene for 2022 påvirkes særlig av behovet for å bosette flyktninger fra Ukraina. Tilflyttingen i perioden var størst til Salten med 1.848, fulgt av Lofoten med 730. Helgeland og Ofoten har hatt negativ tilflytting i perioden sett under ett.

I perioden 2015-2021 hadde samtlige regioner i Nordland vekst i sysselsettingen, foruten Ofoten.

Salten og Lofoten hadde den sterkeste veksten frem til 2023, med en økning på henholdsvis 6,2 og 5,7 prosent. Vesterålen hadde litt over 4 prosent vekst i sysselsettingen, mens veksten var 2,5 prosent i Helgeland. Ofoten hadde en nedgang på om lag 1 prosent.

Utsiktene tilsier et fall på 340 sysselsatte i 2023, med bakgrunn i at også Nordland påvirkes av lavkonjunkturene. Nedgangen ventes å bli størst i Salten, med 96 færre sysselsatte.

Jobbskapingen var størst i Salten i perioden 2018-2022 med en netto økning på 763 jobber. Ofoten hadde lavest jobbskaping med 103. Arbeidsmarkedet er større i Salten enn i flere av de andre regionene, og forklarer noe av forskjellene. Om jobbskapingen måles per 100 sysselsatt har fortsatt veksten vært størst i Salten med 17,7 prosent, fulgt av Vesterålen med 13,9 prosent og Lofoten med 13,5 prosent. Veksten var svakest i Helgeland og Ofoten med henholdsvis 11,3 og 9,6 prosent.

Det var rekordhøy omsetningsvekst i regionene i 2021 og 2022. I 2022 var omsetningen på 249 milliarder, en økning på 20 prosent sammenlignet med 7,5 prosent for landet som helhet. I et 10-årsperspektiv har Salten og Lofoten den sterkeste utviklingen, hvor omsetningen har mer enn doblet seg. Ofoten har lik utvikling som snittet for fylket, mens noe under fylkesgjennomsnittet finner man Helgeland og Vesterålen. Alle regionen lå langt over nasjonalt gjennomsnitt. Målt i omsetning hadde Salten den største økonomien med 85 milliarder kroner, Helgeland hadde 69 milliarder kroner, Vesterålen 44 milliarder kroner, og Lofoten og Ofoten hadde henholdsvis 33 og 18 milliarder kroner.

Helgeland er den mest lønnsomme regionen med en gjennomsnittlig driftsmargin på 10 prosent i 2022. Etter følger Salten og Lofoten med henholdsvis 9,6 og 9,4 prosent. Bedriftene i Ofoten og Vesterålen hadde lavest driftsmargin. Driftsmarginen for Nordland var 9,5 prosent i 2022 og ventes å falle til 9,2 prosent i 2023. Til sammenligning var marginen for Fastlands-Norge 7,2 prosent i 2022.

For hver hundrede krone det ble omsatt for i Helgeland og Salten utgjorde verdiskapingen henholdsvis 31,1 og 30,5 kroner i 2022. Disse regionene ligger godt over det nasjonale snittet på 26,7 prosent. Også Ofoten er over snittet med 29 prosent. Verdiskapingen var svakest i Lofoten og Vesterålen med under 23 prosent.