Er Nordlands kraftoverskudd i ferd med å forsvinne?

Nordland har i en årrekke hatt rikelig med kraft og lave strømpriser, til glede for både industri og husholdninger. Nå er bildet i ferd med å endre seg. Lavere kraftproduksjon, økt forbruk og en bølge av nye, kraftkrevende industri- og datasenterprosjekter reiser spørsmålet om fylkets kraftoverskudd tåler presset som kommer.

Kraftproduksjonen har i snitt ligget på like over 17 TWh de siste 10 årene. 2024 var et år med lite nedbør, så da endte produksjonen på 15,3 TWh.

Vindkraft har blitt en langt viktigere del av energimiksen. Frem til og med 2018 var det nesten bare vannkraft i fylket, i 2024 utgjorde vindkraft nesten 10 prosent av den totale energiproduksjonen, med sine 1,7 TWh.

Dagens vindkraftproduksjon skjer ved Øyfjellet i Vefsn, Sørfjord i Hamarøy, Nygårdsfjellet i Narvik og Ånstadblåheia i Sortland.

Produksjonen av kraft i Nordland har vært langt høyere enn forbruket, noe som har gitt store kraftoverskudd og lave kraftpriser. Dette har både den kraftforedlende industrien og husholdningene i fylket nytt godt av i lang tid. Hvor stort overskuddet har vært varierer en del mellom årene. I 2024 var det forholdsvis lavt med 4,3 TWh. Til sammenligning var det på 9,5 i 2022.

Kraftforbruket i Nordland lå på like over 11 TWH i 2024. Av dette var det kun én femtedel som gikk til husholdninger, altså boliger og hytter. Strøm til offentlige bygg og næringsbygg utgjorde 16 prosent. Her finner man alt fra sykehus, til skoler og bassenger, til kontorbygg.

Den aller største forbruksgruppen er dermed den kraftintensive industrien og bergverksdrift. Hele 61 prosent av forbruket gikk til de mange industribedriftene i fylket. Størst av alle var aluminiums- og anodeprodusenten Alcoa i Mosjøen, med nær 3 TWh i forbruk. Det vil si at dette verket forbrukte langt mer kraft enn hele befolkningen i fylket. På plassene bak Alcoa finner man Elkem-fabrikkene i Sørfold og Rana.

Den grønne transformasjonen og tilhørende industrietableringer, samt kunstig intelligens sitt enorme behov for datasenter, har medført at flere vil ha sin andel av kraftoverskuddet i fylket.

Statnett har sammen med regionale nettselskap reservert nettkapasitet for over 1.500 MW i Nordland. Hydrogen/ammoniakkproduksjon utgjorde 55 prosent av den reserverte kapasiteten, mens datasenter utgjorde 22 prosent. I den første kategorien finner man eksempelvis Fuella i Hemnes kommune (ammoniakk), Gen2 Energy i Vefsn (grønn hydrogen), og GreenH i Bodø (hydrogen). Av datasentrene er det reservert mest nettkapasitet til Aaktik Digital som er Aker sin datasenteretablering i Narvik..

For å si noe om hvor mye energi som må produseres må man skille mellom effekt MW, (altså hvor mye kraft som produseres akkurat nå) og energi TWh (hvor mye strøm som produseres over tid). En produksjon på 1.500 MW tilsvarer over 13 TWh dersom et kraftverk går for full produksjon hele døgnet.

I tillegg til all kapasitet som allerede er reservert, står det svært mange prosjekter i kø for nettilkobling. Totalt er det 2.400 MW i prosjekter i kø i Nordland. Nær halvparten av denne etterspørselen er det datasenter som står for. Her finner man mange av de samme prosjektene som allerede har fått reservert kapasitet.

Det er også reservert kapasitet hos Statnett for ny kraftproduksjon i Nordland. Men denne er langt unna å kompensere for det som er reservert til forbruk. Totalt er det reservert kapasitet i nettet for 179 MW ny kraftproduksjon.

Selv om Nordland fortsatt har et kraftoverskudd, er strømnettet i store deler av fylket allerede fullt utnyttet. Den sterke veksten i kraftforbruk, særlig fra industri og datasentre, gjør at det i praksis er lite rom for nytt forbruk i dag, spesielt i Lofoten, Vesterålen og rundt Ofoten. Statnett peker på at det er nettet, ikke tilgangen på kraft, som nå er den største flaskehalsen. Samtidig planlegges omfattende utbedringer.

Statnett har allerede reservert nettkapasitet til store deler av den planlagte industriveksten og vil bygge ut strømnettet trinnvis, blant annet gjennom nye og oppgraderte kraftledninger, forsterkning av sentrale stasjoner og på sikt nye 420 kV‑forbindelser. Likevel understrekes det at disse tiltakene vil ta tid, og at utviklingen i årene framover vil avhenge av både tempoet i nettutbyggingen og om ny kraftproduksjon faktisk blir realisert.

Spørsmålet er derfor ikke bare om Nordland fortsatt vil ha et kraftoverskudd, men også hvordan dette overskuddet skal forvaltes i årene som kommer. Med stor usikkerhet knyttet til både ny kraftproduksjon, nettutbygging og faktisk realisering av planlagte industriprosjekter, vil prioriteringer og tempo bli avgjørende. Valgene som tas nå kan få stor betydning for både industriutvikling, kraftpriser og verdiskaping i fylket, og for hvem som får tilgang til kraften i fremtiden.