Hvordan står det til i regionene?

Nordland kan deles inn i fem regioner: Helgeland, Salten, Ofoten, Lofoten og Vesterålen. Her vil vi se nærmere på hvordan utviklingen har vært når det kommer til befolkning, arbeidsmarked, samt aktivitet og lønnsomhet i næringslivet, i disse regionene.

Næringslivet i de ulike regionene har alle sine særtrekk. Helgeland er den største industriregionen, mens sjømatnæringen og reiselivet står sterkt i Lofoten og Vesterålen. Ofoten er stor på logistikk, mens Salten har fylkeshovedstaden og en rekke offentlige og administrative funksjoner.

Salten størst målt i folketall

84.646 eller 35 prosent av Nordlendingene bodde i Salten ved inngangen til 2026. På Helgeland var det 77.900 innbyggere, mens det i Vesterålen var 32.833. Lofoten hadde 24.849, mens det var færrest i Ofoten med sine 23.044 innbyggere.

Befolkningsveksten i Nordland har vært svak de siste ti årene, med en økning på kun 1,2 prosent. Av regionene var det Salten som hadde den høyeste veksten med omtrent 4 prosent, mens Lofoten og Vesterålen hadde en vekst på rett over 1 prosent. Både Helgeland og Ofoten hadde nedgang på henholdsvis 1 og 3 prosent.

22 av fylkets 41 kommuner hadde nedgang i folketallet det siste året. Størst var nedgangen for Lødingen, Fauske og Bodø med henholdsvis 103, 98 og 87 færre innbyggere. Av kommunene med folkevekst var veksten størst i Narvik, Saltdal og Leirfjord med 56, 43 og 38 flere innbyggere.

Kun Salten med jobbskaping

I løpet av 2025 ble det i overkant av 60 færre jobber i Nordland, omtrent like mye som det var oppgang året før. Det var kun Salten som hadde positiv jobbskaping, og økte sysselsettingen med 137. Resterende regioner hadde nedgang i sysselsettingen. Størst var nedgangen på Helgeland med 119 færre, deretter fulgte Ofoten med 55 færre. I Lofoten var nedgangen på 27 personer.

Salten hadde størst jobbskaping innen tjenester mot bedrifter, industri og overnatting og servering. På Helgeland var det i all hovedsak nedgang innen industrien og offentlig sektor, mens det ble flere sysselsatte innenfor fiskeri og havbruk.

I Ofoten var det jobbskaping innenfor offentlig sektor, varehandel, samt fiskeri og havbruk. Nedgangen var størst innenfor tjenester mot bedrifter, etterfulgt av bygg og anlegg. I Lofoten var det innenfor bygg- og anlegg at fallet var størst, etterfulgt av fiskeri og havbruk, samt industrien. Jobbskapingen kom i størst grad innen overnatting og servering og tjenester mot private. For Vesterålen var det industrien og fiskeri og havbruk som bidro til jobbskapingen, mens det ble fall for tjenester mot bedrifter, samt bygg og anlegg.

Blant regionene i fylket er det store forskjeller i sysselsettingsveksten, og den beste veksten i tiårsperioden fant sted i Vesterålen og Salten med henholdsvis 8 og 5 prosent. Rett etter fulgte Lofoten med en vekst på 4 prosent, mens antallet sysselsatte økte med 1 prosent på Helgeland. Ofoten hadde en negativ utvikling med 1 prosent færre sysselsatte samme periode. Samlet ga dette en vekst i Nordland på rett i overkant av 3 prosent. Til sammenligning var veksten nasjonalt på 10 prosent.

Omsetningsveksten når nye rekorder

I 2025 omsatte Nordlandsbedriftene for nærmere 270 milliarder kroner, en økning på 1,5 prosent fra året før. Til tross for svak vekst, har bedriftene i fylket nådd nye omsetningsrekorder. Salten omsatte i 2025 for 91 milliarder kroner, Helgeland for 84 milliarder kroner, mens bedriftene i Vesterålen hadde en samlet omsetning på 50 milliarder kroner. Tilsvarende tall for Lofoten og Ofoten var 24 og 20 milliarder kroner.

De dominerende regionene i fylket var Salten og Helgeland, og fremstår som de klart største bidragsyterne til omsetningen gjennom perioden 2019-2025. Likevel var det Vesterålen som hadde desidert sterkest vekst, med en økning på 83 prosent. Salten fulgte bak med 57 prosent, og Helgeland med 41 prosent. Ofoten og Lofoten fulgte en mer moderat veksttrend, med en vekst på henholdsvis 21 og 25 prosent. Prognosene for 2026 viser vekst for samtlige regioner foruten Helgeland som følge av mer krevende markedsforhold for industrien.

I 2025 sto Salten for 44 prosent av det samlede driftsresultatet i fylket, tilsvarende 10,7 milliarder kroner. Helgeland fulgte med 6 milliarder kroner, mens Vesterålen hadde et driftsresultat på 3,6 milliarder kroner. Lofoten og Ofoten hadde henholdsvis 2,3 milliarder kroner og rett i underkant av 2 milliarder kroner i driftsresultat.

For disse regionene, samt Vesterålen har utviklingen vært relativt stabil de siste årene. For fylkets største regioner har det imidlertid skjedd et tydelig skifte, der Helgeland historisk har hatt de høyeste resultatene, er det nå Salten som troner øverst.

Den samlede driftsmarginen i Nordlandsbedriftene var på 9,4 prosent, en marginal økning fra året før. Fortsatt ligger fylket over landssnittet på nærmere 7 prosent.

Også her varierte marginene mellom regionene. Salten hadde høyest driftsmargin med 11,9 prosent, mens Helgeland og Vesterålen lå lavest med henholdsvis 7,6 og 7,2 prosent.

Årets vekstregion 2025

Indeks Nordland sammenligner hvert år utviklingen i Nordlands regioner og rangerer dem i forhold til utviklingen de har hatt.

Kriteriene er: regionens vekst i omsetning (prosent) de siste 2 år, regionens driftsmargin siste 2 år, regionens verdiskaping siste 2 år, vekst i sysselsetting (prosent) siste 3 år, vekst i befolkning siste 5 år, og vekst i unge personer (under 30 år) siste 2 år. Regionene rangeres fra 1 til 5 på hver indikator, der 1 gis til regionen med best utvikling og 5 til regionen med svakest utvikling. Regionen med lavest poengsum er best i Nordland. Tall i parentes er rangering i fjorårets utgave.

Vesterålen blir for tredje året på rad vinner av årets vekstregion i Nordland. Regionen gjør det best både på sysselsetting og befolkningsvekst, også blant unge innbyggere var veksten god. For de økonomiske nøkkeltallene havner Vesterålen blant topprangeringen.

Salten klatret fra en fjerdeplass til andreplass i årets rangering. På alle økonomiske nøkkeltallene havner regionen på topp, og hadde den beste utviklingen siste 2-års periode. Det som gjør at Salten havner på en andreplass er den svake rangeringen i vekst blant unge innbyggere. Sysselsettingsutviklingen har vært god, og også vekst i samlet innbyggertall.

Lofoten falt en plass fra fjorårets rangering. Det skyldes svakere utvikling i de økonomiske nøkkeltallene, spesielt omsetningsveksten. Lofoten ligger midt på treet i sysselsettingsutviklingen, og det samme gjelder for befolkningsutviklingen. Lofoten har tidligere hatt god utvikling blant unge innbyggere, men falt til nest siste plass i årets rangering.

Ofoten rykker ned til en fjerdeplass, fra å ha delt andreplassen med Lofoten i forrige rangering. Det skyldes i stor grad svakest omsetningsvekst av alle regioner, samtidig som lønnsomheten har falt kraftig. I tillegg hadde regionen den svakeste folkeveksten totalt, men likevel den beste utviklingen blant unge innbyggere.

Helgeland havner for andre år på rad på siste plass. Regionen har hatt den svakeste utviklingen i lønnsomhet og verdiskaping. Samtidig klatrer Helgeland en plass på omsetningsutviklingen og ligger nå midt på treet. Sysselsettingen falt vesentlig i årets rangering, og folkeveksten er svak, til tross for en noe bedre vekst i unge innbyggere.